Husker godt 17. mai i fjor, det var ikke lenge etter de kom ut av sykehuset, og de var ikke akkurat frisk-meldte enda. Ruben hadde en dårlig start på dagen og la seg i vei-kanten og hyl-skrek når han endelig kom seg ut av døra. Pappan tok han med hjem, slik at de kunne slappe av , mens jeg og Helene dro ut for å se toget.
Jeg som syntes at hun begynte å se så frisk og sprek ut da..... ser jo nå at hun ikke akkurat er helt lik seg selv enda.
Dette året er det heldigvis ikke mye spor etter sykdommen, og vi har to herlige, friske, glade barn. :)
Lille rakkar- jenta mi i toget :)
Store gutten min gikk i toget sammen med klassen sin, helt utrolig hvor mye selvstendig og modig han har blitt på dette året. Også har han heldigvis blitt sitt normale gode snille jeg igjen. Han har nok slitt med sine traumer dette året. Jeg håper og tror at han har kommet sterkere ut av dette. Vi har det veldig godt sammen som familie nå, og er veldig takknemmelige for det. Jeg prøver å lære barna mine å sette pris på at vi har hverandre, og alt det gode vi har i livet vårt.
