Om trening og syn på livet.

Ja, man må vel trene for å holde seg i form.

Jeg har jogget ganske masse før, men det stopper seg bestanding når det blir mørkt og kaldt på høsten. Nå har jeg ikke trena særlig mye siden i høst, og kjenner jo at jeg bør gjøre det da. Kroppen blir dorsk og slapp. Og jeg har nok en noen kilo ekstra etter juletider....

Men så var det hva en skal gjøre da??

Jeg må gjøre noe som er lystbestont og som gir energi. Jogging er greit, men jeg må netsen ta meg selv i ørene og dra meg ut av stua og ut i marka.

I går var jeg med ei venninne på et treningssenter og prøvde Zumba. Det var bare utrolig gøy, og hjelpes meg hvor svett jeg ble. Litt vanskelig å få med seg alle trinnene og hoftevrikkinga......men måtte bare nyte rytmenen og prøve det beste.

Nå har jeg egentlig utrolig lyst til å melde meg inn på dette senteret, de har også Yoga og Pilates, som jeg også liker å trene. MEN; det er egentlig litt langt unna(15-20 min å kjøre) ,også blir det bom snart. :(

Jeg må gruble og veie for og mot kjenner jeg...... Jeg heller vel litt mer for enn mot kjenner jeg :) Hørte med mannen min, og han er jo som vanlig veldig positiv, så det er jo bra. Dette er jo noe som er veldig lystbetont, og som jeg tror vi GI mer energi enn det tar. Jeg er alltid mye bedre humør når jeg trener, og automatisk spiser jeg også sunnere når jeg trener.

Jeg har troen på at det vi bruker mest tid på i hverdagen vår, bør være mest mulig positive ting, som vi elsker å gjøre. Dersom man ikke gjør det, er det kanskje på tide å se over livet sitt og tenke igjennom hva en bruke tid på..??? Jeg blir trist over de menneskene som teller ned uka til helg allerde på mandagene........ det er jo klart de fleste liker helga best, men hvilket liv er det dersom man lever kun for helgene, og piner seg gjennom jobb uka? Jeg har nettopp lest noen bøker om som handler mye om "tankes kraft". Og har begynt å tenke mye igjennom hva jeg bruker energi på å tenke på gjennom dagen... fant jo ut at det var mye bekymringstanker, som da ikke er så veldig positive tanker, og mye dårlige tanker om meg selv. Skummelt synes jeg, vi er jo det vi tenker-> hva er jeg da? Hva skaper jeg i livet? Hvilken energi gir jeg omgivelsene mine? Dette er ting jeg tar oppgjør med nå, jeg er mye mer bevist tankene mine, og straks jeg begynner å tenke negativt, prøver jeg å snu på disse tankene. Har jobbet ei stund med dette nå, og kan stolt si at jeg nå er på god vei til å bli et positivt menneske, og det er lenge siden jeg har vært så lykkelig som jeg er nå. Og jeg setter pris på livet på en annen måte enn jeg har gjort før.

Jeg setter ihvertfalll utrolig pris på disse herlige barna jeg er så heldig å få være mamma til!